En freestyle skimanøver der skiløperen hopper opp i luften og utfører en flip eller spinn.
Antenner er en spesifikk disiplin innen fristil, men begrepet gjelder generelt for alle hopp som involverer inversjon. Konkurrenter starter bratte "kickers" (hopp) som er nesten vertikale (opptil 70 grader). Dommerne scorer basert på luft, form (utførelse av trikset) og landing. Vanlige triks inkluderer backflips, korker og kompliserte vridende saltomortaler.
Antenner
En spesifikk olympisk fristil-disiplin som involverer akrobatiske hopp fra bratte ramper.
Til forskjell fra 'Big Air', utføres Aerials på en spesialisert bane med spesifikke kickere. Skiløpere utfører doble eller trippel tilbakevendinger med vendinger (f.eks. 'Full-Double Full-Full'). Det krever enorm gymnastikkevne og romlig bevissthet. Landinger gjøres på en bratt, hakket landingsbakke for å absorbere støtet.
Alpint kombinert
En løpsdisiplin som består av ett løp med utfor eller Super-G og ett løp i slalåm.
Denne begivenheten tester allsidigheten til en skiløper, og krever både hastighet og glideevne for fartsarrangementet og teknisk smidighet for slalåm. Vinneren avgjøres av den laveste sammenlagte tiden for begge løpene.
Alpint
Sporten å skli ned snødekte bakker på ski med faste hælbindinger.
Ofte referert til som slalåm, står det i kontrast til langrenn (fri hæl). Det utviklet seg fra utilitaristisk transport til en rekreasjonsaktivitet og konkurransesport på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Den omfatter ulike disipliner fra grooming-cruising til konkurrerende racing.
Alpinski
Ski spesielt designet for slalåm der tåen og hælen på støvelen er festet til skien under nedstigningen.
Moderne alpinski har varierende profiler som camber, rocker eller en hybrid av begge, som passer til spesifikt terreng. De har vanligvis metallkanter og en sidekutteradius designet for å lette svinging når skien tippes på kanten.
Vinkling
Sidebevegelsen av knær og hofter mot bakken for å øke kantvinkelen på skiene samtidig som balansen opprettholdes.
Avgjørende for utskjæring. Det innebærer å skape vinkler i kroppen (vanligvis ved kneet, hoften og ryggraden) for å motstå sentrifugalkraften til en sving. Riktig vinkling gjør at overkroppen forblir stabil og "stille" mens underkroppen gjør jobben, og forhindrer at skiløperen lener seg for langt inn og sklir ut.
Antifriksjonsenhet (AFD)
En mekanisk komponent plassert på tåstykket til en skibinding som gjør at støvelen kan gli sidelengs under en frigjøring.
AFD minimerer friksjonen mellom støvlesålen og bindingsplaten. Uten den kan det nedadgående trykket fra skiløperen forhindre at støvelen slipper sideveis under et vridende fall. Det kan være et glidebelte eller en teflonpute.
Forventning
Den mentale og fysiske forberedelsen til neste sving mens du fullfører den nåværende.
Fysisk innebærer dette ofte å møte overkroppen nedover (motrotasjon) når skiene avslutter en sving over bakken. Dette trekker opp musklene i overkroppen, og skaper potensiell energi som hjelper til med å starte den nye svingen jevnt.
Afterski
Fransk for "after ski". Sosiale aktiviteter og underholdning etter en dag på ski, vanligvis med drinker og musikk.
Afterski-kultur er en integrert del av skiferien. I Østerrike er det kjent for Schlager-musikk og dans i skistøvler; i Frankrike og Sveits kan det være mer kulinarisk fokusert. Det bygger bro mellom siste løpetur og middag.
Snøskred
En rask strøm av snø ned en skrånende overflate.
Skred er den primære faren i backcountryski. De oppstår når belastningen på snøpakken overstiger styrken. Typer inkluderer 'plateskred' (mest dødelige, der en sammenhengende plate brytes av) og 'løssnøskred' (sluff). Triggere kan være naturlige (sol, ny snøvekt) eller kunstige (skiløpere).
Skredkollisjonspute
En ryggsekk med et oppblåsbart ballongsystem utplassert for å forhindre begravelse i et snøskred.
Ved å bruke prinsippet om omvendt segregering (brasiliansk muttereffekt), øker den oppblåste kollisjonsputen skiløperens volum, og hjelper dem med å stige opp til overflaten av snørester i bevegelse.
Skredfyr / sender/mottaker
En radioenhet som brukes til å lokalisere gravlagte ofre eller for å bli lokalisert i tilfelle begravelse.
Fungerer på 457 kHz. Den har to moduser: Send (Send) og Motta (Søk). Hver backcountry-løper må ha en. Moderne digitale beacons bruker tre antenner for å gi avstands- og retningspiler.
Backcountry
Skiterreng som er utenfor kontrollerte feriestedsgrenser og ikke patruljert eller preparert.
Også kalt 'off-piste' (selv om off-piste kan være i nærheten av heiser). Backcountry krever selvtillit, navigasjonsferdigheter og kunnskap om snøskredsikkerhet. Skiløpere har vanligvis tilgang til den ved fotturer/turturer eller via helikopter/snøkatt.
Backcountry ski
Ski designet for turer, vanligvis lette for oppstigningen med spesifikke funksjoner for hudfeste.
Disse skiene har en balanse mellom vekt (for klatreeffektivitet) og utforkjøring. De har ofte hakk for skinn og bruker karbon- eller paulownia-trekjerner.
Baksetet
En vanlig skifeil der skiløperens vekt er for langt bak på hælene.
Å gå på ski "i baksetet" resulterer i tap av styringskontrollen fordi tuppene på skiene er uvektige og ikke kan gripe inn i snøen. Det er ekstremt slitsomt for quadriceps (lårforbrenning) og gjør det vanskelig å komme seg etter støt.
Balaclava
Full hodeplagg som dekker hodet, nakken og ofte deler av ansiktet.
Brukes til kuldebeskyttelse. Tynne versjoner passer under hjelmer; tykkere fleeceversjoner er for ekstrem kulde. De forhindrer frostskader og vindbrenthet.
Banked tur
En sving laget i en skråning som er buet opp på sidene, som en bobbane.
Vanlig i skicrossbaner og enkelte terrengparker. Skiløperen kan bruke bredden til å holde fart og generere høye G-krefter uten å skli.
Base
Undersiden av skien er laget av P-Tex.
Grunnmaterialet er polyetylen. Den er porøs for å absorbere voks. Baser er enten ekstrudert (billigere, lettere å reparere) eller sintret (raskere, hardere, holder mer voks).
Grunnflate
Bunnen av skianlegget hvor hytter, parkering og hovedheiser er plassert.
Senteret for drift av feriestedet, som vanligvis inneholder billettluker, utleiebutikker, møtesteder for skiskoler og afterski-barer.
Base dybde
Målingen av den totale snømengden samlet på bakken ved et gitt punkt.
Feriesteder rapporterer "midtfjells" og "base" dybder. En solid grunndybde er nødvendig for å dekke steiner og stubber. Det er forskjellig fra "fersk snøfall".
Grunnlag
Klærlaget som bæres inntil huden.
Dens primære oppgave er fukttransport – å flytte svette bort fra kroppen for å forhindre avkjøling. Merinoull og syntetiske fibre er standard; bomull unngås.
Base reparasjon
Feste skader på skiunderlaget.
Mindre riper er fylt med P-Tex lys. Dype huler (kjerneskudd) krever metallgrep eller baselapper for å forsegle kjernen fra vann.
Kurv (stang)
Skiven nær tuppen av skistaven.
Forhindrer at stangen synker for dypt ned i snøen. Små kurver er for hardpack/racing; store kurver er for pulver.
Beanie
En myk strikket lue.
Båret for varme når de ikke står på ski, eller av noen freestyle-løpere i stedet for hjelm (selv om dette er mindre vanlig nå på grunn av sikkerheten).
Skiskyting
En vintersport som kombinerer langrenn og rifleskyting.
Konkurrenter går en sløyfe og stopper deretter for å skyte på mål (utbøyd og stående). Tapte mål resulterer i straffesløyfer eller tidstillegg. Det krever kontroll over hjertefrekvensen under ekstrem fysisk anstrengelse.
Smekker (bukser)
Skibukse med bryststykke og seler.
De gir bedre beskyttelse mot at snø kommer ned i buksene, varmere kjerneisolasjon og er generelt mer behagelig rundt midjen.
Big Air
En freestyle-disiplin der skiløpere slår ett massivt hopp for å utføre et enkelt komplekst triks.
Bedømt på vanskelighetsgrad, utførelse, amplitude og landing. Det er nå en olympisk sport. Konkurrenter utfører ofte trippel- eller firedoble korker.
Binding
Enheten som kobler støvelen til skien.
Sikkerhetsbindinger frigjør støvelen under et fall for å beskytte benet (DIN-standard). Typer inkluderer Alpine, Pin/Tech, Frame og Telemark.
Svart diamant
Et løypevurderingssymbol som indikerer vanskelig terreng.
I Nord-Amerika er en enkelt svart diamant for avanserte skiløpere (bratte). I Europa representerer svarte nedfarter de hardeste løypene. Vanskeligheten er i forhold til det spesifikke feriestedet.
Svart is
Gjennomsiktig is i skiløypa som lar den mørke bakken eller gammel snø komme gjennom, noe som gjør den usynlig.
Ekstremt farlig siden den gir nesten null grep og er vanskelig å få øye på. Skarpe kanter og subtil balanse kreves for å krysse den trygt.
Blokkerende anlegg
En fast stavplante som brukes til å stoppe rotasjon av overkroppen eller for å stabilisere skiløperen i bratt terreng.
I motsetning til et tidsstyringsanlegg, innebærer et blokkeringsanlegg å plassere stangen fast nedoverbakke og spenne seg mot den et øyeblikk. Denne handlingen stopper rotasjonen av overkroppen, slik at skiløperen kan svinge skiene rundt staven. Det er en kritisk teknikk i korte svinger i bratte bakker og i mogulski.
Blå firkant
Et stivurderingssymbol som hovedsakelig brukes i Nord-Amerika og Australia for å indikere middels vanskelighetsgrad.
I det nordamerikanske systemet er Blue Square trinnet mellom Green Circle (enkel) og Black Diamond (avansert). VIKTIG: I Europa er blå løyper generelt "enkle/nybegynnere", mens 'røde' løyper angir middels vanskelighetsgrad. Reisende må være klar over denne forskjellen for å unngå å komme inn i terreng over evne.
Boilerplate
Ekstremt hard, skuddsikker snø eller is som er vanskelig å få en kant i.
Avledet fra stålplatene som brukes i kjeler. Ski-boilerplate krever ekstremt skarpe kanter og presis teknikk. Den er høy å stå på og gir svært lite tilbakemelding eller tilgivelse. Den finnes ofte på vindskurte rygger eller veddeløpsbaner som har blitt injisert med vann.
Bombehull
En forsenkning eller et krater i snøen forårsaket av en ski- eller snowboardkjører som lander et hopp tungt.
Bombehull er farer i landingssonene til hopp eller klipper. Hvis en påfølgende skiløper lander i et eksisterende bombehull, kan den plutselige kompresjonen forårsake skade eller krasj. Etikette tilsier å fylle ut bombehullet ditt hvis du krasjer eller lander dypt.
Støvletørker
En elektrisk enhet designet for å tørke innsiden av skistøvler.
Viktig for flerdagers turer. De bruker enten termisk konveksjon (stille) eller tvungen luft (vifter) for å fjerne fuktighet generert av svette og smeltet snø. Tørrstøvler er varmere støvler. Høy varme bør unngås da det kan omforme tilpassede fotsenger.
Støvelvarmer
Et batteridrevet varmeelement installert under innersålen på en skistøvel.
Brukes for å opprettholde sirkulasjonen under kalde forhold. Batteripakkene klemmes vanligvis til strømstroppen eller baksiden av bagasjerommet. De er forskjellige fra "hotronic" eller lignende merkenavn, men tjener samme formål: å forhindre nummenhet i tåen.
Støvler
Det stive fottøyet som kobler skiløperen til bindingene.
Det viktigste utstyret. De overfører kroppsbevegelser til skien. Sammensatt av et hardt plastskall og en myk liner. Passform (volum), flex (stivhet) og siste (bredde) er viktige valgkriterier. En racerstøvel er smal og stiv (130+ flex); en komfortstøvel er bredere og mykere (<90 flex).
Bolle
En bred, bassengformet geologisk formasjon på et fjell, med åpent skiterreng.
Skåler er ofte plassert over tregrensen (alpin sone). De samler snø og tilbyr brede, ekspansive linjer uten definerte stier. De kan variere fra middels preparerte boller til bratte, snøskredutsatte, ustelte pulverboller.
Bremse (skibrems)
Fjærbelastede armer på bindingen som stopper skien når den slippes.
Bremsearmene holdes oppe (trekkes inn) av støvelen når du går på ski. Når de slippes, klikker de ned og graver seg ned i snøen for å hindre at skien sklir nedover fjellet og blir et prosjektil. Bremsebredden må passe til skimidjebredden.
Spenne
Låsemekanismen som brukes til å stramme skistøvlene.
De fleste støvlene har 3 eller 4 spenner. Mikrojusterbare spenner gjør det mulig å finjustere spenningen ved å vri låsen. De skal være stramme nok til å immobilisere foten, men ikke så stramme at de stenger blodsirkulasjonen.
Buff / nakke gamasje
Et sømløst rør av stoff som bæres rundt halsen og ansiktet.
Allsidig softgood som brukes til å beskytte haken, nesen og kinnene mot vind og kulde. 'Buff' er det proprietære navnet som ofte brukes generisk. De kommer i tynne syntetiske (sommer/sol) eller tykk fleece/merino (vinter/varme) varianter.
Dunke
En enkelt snøhaug, også kjent som en mogul.
Humper dannes av skiløpere som snur i samme bane gjentatte ganger, og skyver snø i hauger. 'Bump skiing' krever absorpsjon med bena og en rolig overkropp.
Bunny hill
En slak, flat bakke beregnet for absolutte nybegynnere.
Vanligvis betjent av et magisk teppe eller tau. Det er der skiskoletimer for nybegynnere finner sted for å lære wedge (pizza) og grunnleggende stopp før de går videre til stolheiser.
Knappløft / Poma
Et overflateløft hvor en stav med skive (knapp) i enden plasseres mellom bena til skiløperen for å trekke dem oppover.
Vanlig i Europa (ofte kalt "dekkfesses" i Frankrike). Skiløperen må holde i staven men la skiva trekke dem i baken/overlårene. De kan være vanskelige for nybegynnere og snowboardere på grunn av det plutselige rykket i starten.
Taubane
En stor luftheis hvor to store hytter kjører i motsatte retninger på en stasjonær kabel.
Også kjent som en trikk. De spenner over lange avstander og høye vertikale stigninger ofte uten støttetårn. De frakter mange passasjerer (noen ganger 100+) stående. Eksempler inkluderer Jackson Hole-trikken eller Aiguille du Midi i Chamonix.
Camber
Den oppadgående buen midt på en ski når den er plassert flatt.
Camber gir energi, pop og kantgrep. Ved vekting flater skien ut, og fordeler trykket til spissen og halen. Det er det motsatte av rocker.
Kanting
Justering av sidevinkelen til støvelmansjetten.
Kompenserer for bue-bein eller knekkne slik at skien ligger flatt på snøen. Feil skråstilling gjør det vanskelig å gripe inn i den ene kanten samtidig som den andre kanten griper seg for lett.
Carve / Carving
Snu skiene på kantene slik at de skjærer gjennom snøen uten å skli.
Den mest effektive måten å snu. Halen følger den nøyaktige banen til spissen. Den bruker skiens sidecut-geometri. En ren utskåret sving etterlater en tynn, ren linje i snøen (jernbanespor).
Carving ski
Ski med smal midje og dype sidecuts designet for preparerte løyper.
De er vridningsstive for å holde en kant på isen. Formen tillater raske, aggressive svinger. Vanligvis irrelevant i dypt pudder.
Kattespor
En smal, flat sti som brukes til å forbinde ulike deler av et fjell.
Ofte en vei som brukes av snøkatter (groomers) om sommeren eller natten. For skiløpere er de transportveier. De kan være farlige på grunn av trafikkbelastning og varierende hastighet.
Ta en kant
Når utforkanten av skien utilsiktet graver seg ned i snøen, vanligvis forårsaker et brå fall.
Den vanligste årsaken til krasj for nybegynnere. Det skjer når skien ikke er flat eller vinklet riktig for bevegelsen, og snubler skiløperen umiddelbart.
Stolheis
En luftheis som består av en serie stoler festet til en bevegelig kabel.
Standard resort transport. Gjelder fra gamle 2-seter med fast grep (sakte) til moderne avtakbare høyhastighets 6- eller 8-seter (six-pack) med oppvarmede seter og bobler.
Chalet
Et trehus eller en hytte med overhengende takskjegg, typisk for alperegionen.
Innen skiturisme refererer det til overnatting, alt fra selvbetjente hytter til luksuriøse hytter med fullt forsyn. Arkitekturen er designet for å håndtere tung snøbelastning.
Champagnepulver
Veldig lett, tørr og luftig snø med lavt vanninnhold.
Begrepet ble laget i Steamboat Springs, Colorado. Den er så lett (ofte 5-7 % vanninnhold) at du ikke kan lage en snøball med den. Ideell egnet for dyp pudderski, da den tilbyr uanstrengt flyting.
Sjekk sving
En rask, skarp sving eller kantsett som brukes til å skrubbe hastighet eller gjenopprette balanse før en fare eller funksjon.
Ikke en hel sving, men en øyeblikkelig bremsehandling. Skiløpere bruker kontrollsvinger før de slår et hopp, går inn i en bratt sjakt eller unngår en kollisjon.
Renne
En smal, bratt kløft eller kanal med snø mellom fjellvegger eller trær.
Renner er ofte høyt verdsatte linjer for erfarne skiløpere. Fordi de er innsnevret, krever de nøyaktige svinger med kort radius eller rett linje.
De fungerer som trakter for sluff (løs snø) og snøskred, så det er kritisk å vurdere stabiliteten før du går inn.
Klippe
En vertikal eller nesten vertikal bergvegg.
På ski er klipper funksjoner som skal "slippes" (hoppe av). Klippefall krever fart for å rydde steinene og en bratt landingssone (overgang) for å absorbere støtet.
"Klippe ut" refererer til å sitte fast over en klippe uten sikker vei ned.
Komprimering
Kraften som utøves på en skiløpers kropp når han treffer en dukkert eller bunnen av en sving, eller det å absorbere en støt ved å bøye bena.
Kompresjonssvinger innebærer å absorbere terrengegenskaper ved å trekke knærne opp mot brystet (retraksjon) i stedet for å strekke seg.
I utforkjøring refererer 'kompresjon' til G-kreftene som føles i stupet mellom to bratte partier, som kan knuse en skiløper hvis bena ikke er sterke nok.
Kordfløyel
Den rillede teksturen etterlatt på snøoverflaten av stellemaskiner (snøkatter).
Fersk kordfløyel er den hellige gral for løypekjøring. Ryggene gir en konsistent, forutsigbar overflate som er myk nok til at kanten kan bite i, men fast nok til å holde en høyhastighets carve.
Det er best å gå på ski først om morgenen ('første spor').
Kjerne
Det indre materialet til en ski, klemt mellom bunnen og topplaget.
Kjernen definerer skiens karakter. Trekjerner (poppel, bøk, Paulownia) er standard for blandingen av fuktighet og pop.
Skumkjerner finnes i billig eller ultralett utstyr. Karbon-, Titanal- og glassfiberlag er lagt rundt kjernen for å justere stivhet og vridning.
Mais snø
Grov, kornet snø dannet av sykluser med smelting om dagen og gjenfrysing om natten.
Vårskiperfeksjon. Når solen myker den frosne skorpen akkurat nok (vanligvis midt på morgenen), skaper den en fløyelsmyk, støttebar overflate som er helteaktig å gå på ski.
Det går over til kraftig "slush" senere på dagen når temperaturen stiger.
Gesims
En overhengende snøkant på en rygg eller fjellkammen, dannet av vinden som blåser snø over leppen.
Gesimser er ekstremt farlige. De kan bryte av uventet hvis en skiløper går ut på dem, og utløser et snøskred i skråningen nedenfor.
Skiløpere 'klipper' ofte en gesims trygt for å slippe inn i en løpetur, men må nærme seg med ekstrem forsiktighet.
Couloir
Fransk for 'korridor'. En bratt, smal slukt i en fjellside.
Et klassisk mål i fjellklatring. Couloirs er ofte estetisk tiltalende linjer innrammet av fjellvegger.
De samler opp vindblåst snø, men er også terrengfeller for snøskred. Å gå på ski krever ofte "hoppsvinger" på grunn av den smale bredden.
Motrotasjon
En teknikk hvor overkroppen vrir seg i motsatt retning av underkroppen (ski).
Mens moderne utskjæring legger vekt på justering, er motrotasjon avgjørende i korte svinger og moguler. Bena snur skiene, men brystet forblir vendt nedover falllinjen.
Dette skaper spenning (forventning) i kjernen, og hjelper til med å knipse skiene inn i neste sving.
Brekksprekken
En dyp åpen sprekk, spesielt en i en isbre.
Hovedfaren ved breski. De kan skjules av 'snøbroer'.
Å gå på ski på isbreer krever sele, tau og kunnskap om sprekkredning (halesystemer). Å falle i en er ofte dødelig på grunn av falldistansen eller hypotermi.
Langrenn
En form for langrenn der skiløpere er avhengige av sin egen bevegelse for å bevege seg over snødekt terreng.
Delt inn i 'Classic' (skiene holder seg parallelle i spor) og 'Skate' (V-formet bevegelse som skøyter).
Det er en utholdenhetssport med høye aerobiske krav, forskjellig fra alpints tyngdekraft.
Langrennski
Lette, smale ski uten metallkanter (vanligvis) og betydelig camber for spark-og-gli.
Designet for effektivitet i flater og oppoverbakker. De har en "vokslomme" under foten.
Når den er vektet, griper lommen snøen (ved hjelp av gripevoks eller vekter); når den ikke er vektet, løfter camberen gripesonen for å la glidesonene (spiss/hale) gli.
Krysser skiene
En feil der tuppene på skiene overlapper hverandre.
Det resulterer vanligvis i en umiddelbar krasj. Det skjer når skiløperen mister fokus eller balanse, eller når innerskien ikke aktivt styres parallelt med utvendig ski.
Crud
Ujevn, oppkuttet snø som skapes når pudder kjøres ut av mange mennesker.
Crud er vanskelig å gå på ski fordi konsistensen varierer voldsomt mellom myke hauger og harde spor. Det kan sette skiløperen ut av balanse.
Ski crud krever en "stille" overkropp og aggressiv benabsorpsjon, eller en stiv ski for å sprenge gjennom haugene.
Skorpe
Et hardt frossent lag på toppen av mykere snø.
'Breakable crust' er skiløperens mareritt. Skien bryter gjennom det harde topplaget og blir fanget i den myke snøen under, noe som gjør svinging nesten umulig og risikerer benskade.
'Støttebar skorpe' er vanskelig nok å gå på ski på toppen av.
Dempende
Egenskapen til en ski for å redusere vibrasjoner og skravling.
Viktig for høyhastighetskontroll. Uten demping (ofte oppnådd med Titanal metallplater eller gummielastomerer), vil en ski klaffe og miste kantkontakt på hard snø.
En "fuktig" ski føles klistret til snøen; en "livlig" ski føles spretten.
Dødskapsler
Biter av hard is eller frossen snø etterlatt av groomers eller snøskred som har frosset fast.
De er ubehagelige å treffe, noe som får skiene til å rasle og potensielt kaster skiløperen av line.
Finnes ofte på preparerte løpeturer om morgenen hvis snøkatten dyrket snøen, men den frøs igjen før den satte seg.
Dyp pudder
Nysnøakkumulering betydelig nok til at skiene synker betraktelig under overflaten.
Krever en annen teknikk: vekt mer sentrert (eller litt tilbake på eldre ski), føttene nærmere hverandre for å skape en plattform, og en rytmisk sprettbevegelse.
Brede ski (fete ski) gjør det betydelig enklere.
DIN-innstilling
Bransjestandardskalaen for utløserkraftinnstillinger for skibindinger.
Står for Deutsches Institut für Normung. Det beregnes basert på vekt, høyde, alder, støvlesålelengde og skiløpertype.
En innstilling på 4 er veldig lav (enkel utløsning); en innstilling på 12+ er for syklister eller tunge eksperter. Riktige innstillinger er avgjørende for å forhindre forhåndsutgivelse eller manglende utgivelse.
Retningsbestemt ski
En ski designet for å gå fremover, med en annen form for spissen og halen.
De fleste alpinski er retningsbestemte. Bindingene monteres tilbake fra midten. Dette optimerer skien for carving og flyting i én retning, i motsetning til "tvillingspisser" som er symmetriske for bytteski.
Dobbel svart diamant
En nordamerikansk løypevurdering for det vanskeligste terrenget på fjellet.
Disse løypene krever ekspertteknikk og har ofte større konsekvenser for fall enn standard svarte løyper.
Dobbel utkast
En krasj der begge skiene løsner fra støvlene samtidig.
Ofte referert til som et "gårdssalg" hvis stenger og briller også går tapt.
Selv om det er frustrerende, indikerer en dobbel utstøting vanligvis at bindingene gjorde jobben sin i en høyenergikrasj for å forhindre momentskader på bena.
Dunjakke
En jakke isolert med ande- eller gåsefjær.
Tilbyr det beste varme-til-vekt-forholdet. Ideell for kalde, tørre dager eller som mellomlag.
Den mister isolasjonsevnen når den er våt, så syntetisk isolasjon er bedre for vått klima. "Fyllekraft" (f.eks. 800) indikerer kvalitet.
Nedvekkende
En teknikk for å avlaste skiene ved raskt å trekke bena tilbake (bøye knærne) for å starte en sving.
Også kalt en 'tilbaketrekkssving'. Brukes i moguler og bratt pudder der det ikke er plass eller tid til å forlenge kroppen oppover.
Ved å slippe kroppen blir skiene et øyeblikk lette og kan enkelt svinges.
Nedoverbakke
Den raskeste alpine racingdisiplinen, som involverer den lengste banen og høyeste hastigheter.
Banene har få svinger, noe som tillater hastigheter på 130 km/t+. Skiene er veldig lange (215 cm+) for stabilitet.
Det krever enormt mot og fysisk styrke. Begrepet brukes også generisk for å gå på ski ned et fjell.
Dobbel slalåm
Et løpsformat der to skiløpere kjører side om side på identiske parallelle baner.
Dette formatet er ekstremt tilskuervennlig. Det skaper direkte konkurransepress.
Hvis en skiløper faller eller gjør en feil, får den andre en umiddelbar synlig fordel. Banene er vanligvis kortere enn standard slalåm.
Dump (snøfall)
En slangbetegnelse for et kraftig snøfall.
Brukes entusiastisk av skiløpere. "Det dumper" betyr at det snør kraftig.
En 'enorm dump' innebærer betydelig dypt ferskt pudder som venter på skiløperne neste morgen.
Kant
Den slipte metallstripen som går langs siden av skibasen.
Laget av karbonstål. Kanten biter seg fast i snøen for å gi grep. Det krever regelmessig tuning (sliping).
Kantene er skråstilt (vinklet) i forhold til basen og siden for å optimalisere grep i forhold til enkel dreining.
Kantvinkel
Vinkelen mellom skiunderlaget og snøoverflaten.
Høye kantvinkler er nødvendig for å skjære tette svinger på hard snø. De oppnås gjennom vinkling av knær og hofter.
Jo høyere kantvinkelen er, jo mer griper sideskjæringen inn for å snu skien.
Kantkontroll
Ferdigheten til å justere vinkelen på skiene til snøen for å opprettholde balanse og retning.
God kantkontroll betyr å vite når du skal fjære (flate) kanten for å skli eller gli, og når du skal låse den inn for å skjære.
Det er grunnlaget for avansert skiteknikk.
Forlengelse
Forlengelse av kroppen eller bena, typisk under overgangen mellom svingene.
Ved å strekke ut bena i starten av en sving, flytter skiløperen massesenteret sitt fremover og nedover bakken.
Denne handlingen avvekter skiene et øyeblikk, slik at de kan styres. Det er det motsatte av fleksjon/kompresjon.
Ansikt
En bred, bratt, åpen del av en fjellskråning.
Ansikter er ofte utsatt og kan være utsatt for snøskred på grunn av deres store sammenhengende overflate.
Å gå på ski på et "ansikt" innebærer vanligvis brede svinger med høy hastighet i stedet for tett teknisk manøvrering.
Masker
Et beskyttende deksel for undersiden for å blokkere vind og kulde.
Viktig i ekstrem kulde eller snøvær. I motsetning til en buff, er en maske ofte formet etter nesen og kan ha pusteåpninger.
Disse ventilene bidrar til å redusere kondens og forhindre dugging av brillene.
Ansiktsplante
Et fall der skiløperen lander med ansiktet først i snøen.
Ofte resultatet av å fange en forkant eller lande et hopp for langt frem.
I pulver er det ufarlig (og morsomt); på hardpack, kan det forårsake skade eller "brilleforbrenning".
Falllinje
Minste motstands vei ned en skråning; den mest direkte ruten en ball ville rulle.
Å gå på ski "nedover falllinjen" betyr å gå rett ned den bratteste delen av bakken uten å krysse.
Å forstå falllinjen er avgjørende for navigering og lesing av terrengkonturer.
Feite ski
Ski med veldig bred midjebredde (100mm+), designet for pudder.
Fete ski gir overflaten til å flyte på toppen av myk snø i stedet for å synke. Dette gjør pudderski mye mindre slitsomt.
Imidlertid er de tregere til å svinge fra kant til kant på hardt preparerte løyper.
Fil
Et metallverktøy som brukes til å slipe skikanter.
Filer kommer i forskjellige kutt (grovhet). En grov fil fjerner skade; en fin fil polerer kanten.
De brukes vanligvis med en guide for å opprettholde en presis vinkel (f.eks. 88 grader).
Firn
Gammel snø som har overlevd en sommersesong, men som ennå ikke er isis, eller granulær vårsnø.
I skisammenheng refererer 'Firn' (spesielt i Alpene) ofte til perfekt vårkornsnø – frosset om natten, myknet av solen, og gir en jevn, gripende overflate.
Første spor
Å være den første personen som går på ski på en pudderdag eller en nypreparert bakke.
Svært ettertraktet. Skiløpere stiller opp tidlig (noen ganger timer før heisene åpner) for å få første spor.
Det gir den reneste følelsen av å gå på ski før snøen blir "sporet ut" eller hugget opp av andre skiløpere.
FIS (International Ski Federation)
Det styrende organet for internasjonale ski- og snowboardkonkurranser.
Fédération Internationale de Ski. De satte reglene for verdenscup, verdensmesterskap og OL.
Dette inkluderer strenge utstyrsbestemmelser, som skilengde og radiusgrenser for syklister.
Flatt lys
Lysforhold der overskyet himmel eller snø eliminerer skygger, noe som gjør det vanskelig å se terrengkontrast.
I flatt lys blir støt og fall usynlige. Skiløpere må stole på å "føle" terrenget med beina i stedet for å se det.
Brilleglass med høy kontrast (gul, rosa) bidrar til å forbedre synligheten.
Fleece
Syntetisk isolerende stoff brukt som mellomlag.
Laget av polyester. Den er pustende, hydrofobisk og varm selv når den er fuktig.
Det komprimerer ikke så godt som dun, men er mer holdbart og billigere, noe som gjør det til en stift for skilaging.
Flex
Stivheten til en ski eller støvel.
Boot flex er et tall (f.eks. 120). Ski flex refererer til hvor mye kraft som trengs for å bøye skien.
Stivere flex gir stabilitet ved hastighet; mykere flex gir lekenhet og enkel å snu.
Rammebinding
En turbinding hvor tå og hæl er forbundet med en ramme som løftes opp for å gå.
Tyngre enn tekniske bindinger, men kompatibel med standard alpinstøvler.
Bra for skiløpere som for det meste har skisteder, men som vil ha muligheten til å ta korte turer eller oppdrag på utsiden.
Pommes frites (parallell)
Et lærebegrep for å holde skiene parallelle med hverandre for å gå raskere.
Brukes på skiskole for barn. 'Pizza' er å stoppe (kile); 'Pommes frites' er å gå.
Den visualiserer den parallelle holdningen til skiene som er nødvendig for å gli og øke hastigheten.
Freeride ski
Ski designet for off-piste terreng, variabel snø og pudder.
Vanligvis bredere (95-115 mm) med vippespisser for flyte.
De er generelt stivere enn freestyleski for å håndtere høye hastigheter og grov snø (crud) som vanligvis finnes utenfor løypene.
Freestyle
Skidisiplin fokusert på triks, hopp og parkfunksjoner.
Inkluderer Moguls, Aerials, Slopestyle, Halfpipe og Big Air.
Kulturen legger vekt på stil og kreativitet over ren fart eller løpstider.
Freestyle ski
Twin-tip ski designet for å gå baklengs og treffe hopp/rails.
Montert senterbalansert for spinn. Har ofte slitesterke kanter for å tåle støt på metallskinner.
De har vanligvis en mykere flex for "smøring" (pressing på spisser/haler).
Freshies
Slang for fersk, usporet puddersnø.
Ligner på "første spor". Å få ferskvarer er det ultimate målet på en pudderdag.
Det refererer til snø som ikke har blitt komprimert eller ødelagt av andre skiløpere.
Gamasjer
Innvendige mansjetter i skibukser som tetter rundt støvelen for å holde snø ute.
De har elastisk bunn og noen ganger kroker for å feste til støvelspenner.
Viktig for dyp snø for å forhindre at våte føtter og kald trekk går oppover benet.
Gaper
En nedsettende slangbetegnelse for en skiløper som ikke har peiling på fjelletikett, utstyr eller teknikk.
Gapere identifiseres ofte med et "gaper gap" (pannegap), bakovervendte hjelmer eller jeans gjemt i støvlene.
Begrepet innebærer en mangel på bevissthet som kan være farlig for dem selv eller andre. I noen regioner kalles de 'Jerrys'.
Gaper gap
Den synlige stripen av pannehud mellom toppen av brillene og kanten av hjelmen.
Regnes som en stor mote-faux pas i skikulturen. Bortsett fra å se "ukul" ut, resulterer det i en kald panne eller en stripe av solbrenthet (brillebrun) på rare steder.
Riktig passform har hjelmkanten i flukt med brillene.
Storslalåm (GS)
En alpin racingdisiplin med porter plassert lenger fra hverandre enn i slalåm, men nærmere enn i Super-G.
GS regnes ofte som den grunnleggende disiplinen i skirenn. Det krever en rytme med brede, sveipende svinger i middels til høy hastighet.
GS-ski har en radius typisk mellom 17m (rekreasjons) og 30m (FIS menn).
Glades / Treski
Terreng der trær er blitt naturlig eller kunstig tynnet for å tillate skikjøring mellom dem.
Gladeski gir vindbeskyttelse og bedre sikt under stormer. Det krever raske reflekser og å se fremover på hullene, ikke trærne.
En stor fare er "trebrønnen" (snøhull ved foten av et tre) som kan forårsake kvelning.
Gli
Skifasen hvor skien glir uanstrengt over snøen uten å bremse eller snu friksjon.
Effektiv glid avhenger av en flat base, passende struktur og riktig voks for snøtemperaturen.
I racing er 'glidingsdisiplinene' Downhill og Super-G, hvor det er viktig å opprettholde fart.
Hansker
Håndklær med separate fingre.
Hansker gir bedre fingerferdighet enn votter (bra for å justere spenner/glidelåser), men er generelt ikke like varme fordi fingrene er isolerte.
Skihansker har vanligvis forlengede mansjetter (hansker) og forsterkede lærhåndflater for å tåle å bære ski.
Vernebriller
Vernebriller forseglet mot ansiktet.
De beskytter mot vind, snø og UV-stråler. Linser varierer etter VLT (Visible Light Transmission); mørke linser for sol, gul/rosa for lite lys.
Sfæriske eller toriske linser gir bedre perifert syn og mindre forvrengning enn flate sylindriske linser.
Gondol
En lukket heiskabin opphengt i en kabel.
Ski plasseres vanligvis i stativer utenfor. Gondoler er varmere og raskere enn stolheiser, og beskytter skiløpere mot vær og vind under turen opp.
De brukes ofte for å få tilgang til områder i høyden eller koble baselandsbyer til fjellet.
Grønn sirkel
Den enkleste løypevurderingen i Nord-Amerika.
Grønne løyper er preparerte, brede og har en grunn gradient (vanligvis<25%). De er laget for nybegynnere som lærer å koble svinger.
I Europa tjener blå løyper ofte et lignende introduksjonsformål (selv om grønt finnes i Frankrike).
Grep (stang)
Håndtaket på skistaven.
Støpt av gummi eller plast for å passe hånden. Den inkluderer en stropp for å forhindre at stangen mister.
Utløsbare stroppsystemer (som Leki Trigger) gir sikkerhet ved å løsne under en krasj for å forhindre tommelskader.
Grip voks
Sticky voks påført midten av klassiske langrennski.
Også kalt 'kick wax'. Det gir den statiske friksjonen som trengs for å skyve av (spark) mot snøen.
Den må velges nøyaktig basert på snøtemperaturen for å gripe uten å klumpe seg eller ise.
Groomer
1. En skråning som er flatet ut av maskiner. 2. Selve maskinen (snøkatt).
Ski "groomers" innebærer å holde seg i løypene. Snøen er komprimert til "cordfløyel"-rygger, noe som gjør den forutsigbar og ideell for høyhastighetssvinger uten å håndtere støt eller pudder.
Halfpipe
En U-formet kanal laget av snø som brukes til freestyle-ski og snowboard.
Konkurrenter går på ski frem og tilbake mellom veggene (overganger), og starter opp i luften over leppen (vert) for å utføre triks.
Superpipes har 22 fot høye vegger. Det er en olympisk begivenhet som krever høy presisjon og amplitude.
Hardt skall
Et vanntett, vindtett ytre lag uten isolasjon.
Den mest allsidige jakketypen. Den er avhengig av lagdeling under (base + mellomlag) for varme.
Den bruker membraner som Gore-Tex for å blokkere vann utenfra mens den lar svettedamp slippe ut.
Hardpack
Snø som har blitt komprimert fast av stell eller vind.
Forskjellig fra is, gir hardpack fortsatt noe kantgrep, men krever skarpe ski. Det er raskt å gå på ski.
Vanlig i feriesteder mellom stormer eller tidlig om morgenen før solen myker snøen.
Headwall
Den bratte, øverste delen av en sirkel eller bolle.
Vanligvis den bratteste delen av terrenget. Å gå inn i en bolle krever ofte å gå på ski i hodeveggen eller krysse under den.
De er utsatt for vindbelastning og skreddannelse på grunn av eksponeringen.
Oppvarmede sokker
Sokker med batteridrevne varmetråder.
En moderne løsning for kalde føtter (Raynaud's). Batteriet sitter ved leggen. De er Bluetooth-kontrollerbare og tynnere enn gamle ullsokker, noe som gir god passform i støvler uten at det går på bekostning av varmen.
Hælstykke
Den bakre delen av en skibinding.
Det sikrer støvelhælen. I en alpinbinding klikker den ned. Den rommer den vertikale frigjøringsfjæren.
'Dreibare' hæler (som Look Pivot) roterer under tibia for å gi mer elastisitet og forhindre forhåndsslipp.
Heli-ski
Bruke et helikopter for å få tilgang til terreng i terrenget.
Toppen av pudderski. Den gir tilgang til avsidesliggende, uberørte topper. Det krever en guide og skredsikkerhetsutstyr.
Løper er betydelig lengre enn ferierunde, ofte nedover tusenvis av høydemeter.
Hjelm
Beskyttende hodeplagg.
Nå standard for nesten alle skiløpere. Teknologier som MIPS (rotasjonsstøtbeskyttelse) reduserer risikoen for hjerneskade.
De holder også hodet varmere enn hatter og integreres med briller for bedre luftstrøm.
Fiskebein
En teknikk for å gå i oppoverbakke på ski.
Skiløperen sprer tuppene på skiene fra hverandre (V-form) for å hindre at den sklir bakover, og tråkker på innerkantene.
Den etterlater et spor som ligner fiskebein. Brukes for korte oppoverbakker der det ikke er praktisk å ta av ski.
Hockeystopp
Et raskt, parallelt stopp hvor skiene dreies 90 grader i forhold til kjøreretningen.
Den mest effektive måten å stoppe raskt. Begge kanter graver seg ned i snøen og skaper en spray.
Det krever selvtillit å forplikte seg til kantsettet og er en nøkkelferdighet for sikkerhet i overfylte områder.
Hopp tur
En sving hvor skiløperen hopper skiene av snøen for å endre retning.
Brukes i ekstremt bratt eller smalt terreng (couloirs) hvor carving eller skliing er umulig.
Skiløperen planter staven og svinger skiene i luften for å lande i den nye retningen.
Hybrid binding
En binding som kombinerer pin-tech tær for tur med alpine hæler/tær for nedstigning.
Eksempler som Salomon Shift. De løser dilemmaet med å velge mellom oppoverbakkeeffektivitet og nedoverbakkesikkerhet/ytelse.
De er tyngre enn rene tekniske bindinger, men tilbyr DIN-sertifiserte utgivelsesverdier.
Is
Frosset vann eller smelt-frys snø som er gjennomsiktig og ekstremt hard.
Ekte is gir nesten ikke grep med mindre kantene er sylskarpe. Det er vanlig på den amerikanske østkysten ('Ice Coast') og på racerbaner (injisert snø).
Skiis krever presis balanse og subtil trykkkontroll.
In-bounds
Terreng innenfor skianleggets patruljegrense.
In-bound terreng er underlagt skredkontroll og faremerking. Å gå på ski "out of bounds" (ducking ropes) gjør ofte redningsforsikring ugyldig og er farlig ettersom terrenget ikke blir administrert.
Tilbøyelighet
Lener kroppen inn i svingen.
Helling tipper skiene på kant. For mye helling uten vinkling (balansering av overkroppen) vil imidlertid føre til at skiløperen faller inne i svingen.
Den fungerer ved høye hastigheter der sentrifugalkraften støtter magert.
Innerkant
Kanten på skien som er på innsiden av svingen.
For utvendig ski (den dominerende skien) er innerkanten skjærekanten. For innerskien er det ytterkanten som tilsvarer svingretningen.
Mest grep kommer fra innerkanten av utvendig ski.
Inne på ski
Skien på innsiden av svingradius (oppoverskien).
En vanlig feil er å holde for mye vekt på innerskien, noe som fører til tap av balanse.
I moderne carving er innerskien aktiv og tippet, men størstedelen av trykket/balansen forblir på ytterskien.
Isolator
Et mellomlagsplagg designet for å holde på kroppsvarmen.
Isolatorer er motoren i lagdelingssystemet. De kan være naturlige (dun) eller syntetiske (Primaloft/Coreloft).
Syntetiske isolatorer foretrekkes ofte for skikjøring fordi de fortsetter å gi varme selv om de blir våte av svette eller snø.
Strykejern (voksing)
Et dedikert varmeverktøy med en tykk bunnplate som brukes til å smelte voks inn i skibasen.
I motsetning til klesjern, har voksjern presise temperaturkontroller for å forhindre brenning av P-Tex-basen (forsegler porene).
Strykejernet flyttes kontinuerlig fra spiss til hale for å fordele voksen jevnt uten å overopphete ett sted.
Jerry
Et slanguttrykk som beskriver en person som viser manglende forståelse for skikultur, sikkerhet eller utstyr.
Ligner på "Gaper", men popularisert av Instagram-kontoen "Jerry of the Day".
Det refererer ofte til noen som gjør noe morsomt utrygt eller tåpelig, som å bruke støvler på feil føtter eller gå på ski inn i en parkert bil.
Hopp sving
En sving utført ved å hoppe skiene helt av snøen for å svinge dem i luften.
En overlevelsesferdighet for bratt skikjøring, smale kulor eller knusbar skorpe.
Det krever et solid stavanlegg og eksplosiv benkraft for å løfte skiene og rotere dem 180 grader (eller mindre) før landing.
Sparke sving
En stasjonær sving brukes til å endre retning med 180 grader, vanligvis når du skinner i oppoverbakke.
Viktig for skiturer i bratte bakker (switchbacks).
Skiløperen stabiliserer seg på den ene skien, sparker det andre benet frem og opp, svinger det rundt og planter det vendt mot den nye retningen. Det krever hoftefleksibilitet og balanse.
Kicker (hopp)
En menneskeskapt hopprampe bygget av snø.
Kickere i terrengparker er kileformede ramper designet for å skyte skiløpere opp i luften. De spenner fra liten (S) til ekstra stor (XL).
Formen på 'leppen' bestemmer banen (pop vs. avstand).
Klister
En klebrig, tubebasert gripevoks for langrenn.
Brukes når snøkrystaller avrundes ved smelting og omfrysing (is/mais). Det er rotete og honningaktig.
Det gir grep på isete spor der hard voks ville skrapes av.
Heiskort
En billett eller kort som gir tilgang til skiheisene.
Moderne pass er RFID-kort som oppbevares i en venstre lomme for automatisk å åpne porter.
De kan være dagsbilletter eller sesongkort (som Epic eller Ikon Pass). Å miste en pasning er en stor hodepine.
Liftie
Slang for en skiheisoperatør.
De ansatte som kjører heisene, støter på stolene og styrer labyrinten.
De er sentrale i skibumskulturen, og jobber ofte for minstelønn bare for å gå på ski hver dag.
Liner
Den myke innerstøvelen til en skistøvel.
Gir isolasjon og passform. Over tid pakkes foringene sammen (komprimeres), noe som gjør at støvelen føles løsere.
Tilpassede foringer (som Intuition) kan varmestøpes til den spesifikke formen på skiløperens fot for bedre ytelse.
Lodge
En bygning på et skianlegg som gir mat, hvile og husly.
Lodges er tilfluktssteder fra kulden. 'Day lodges' er enorme kafeteriaer ved basen; 'on-mountain lodges' er stopp midt på fjellet for varm sjokolade.
Lukten av våt ull og pommes frites er karakteristisk.
Magisk teppe
En transportbåndsoverflateløfter brukt for nybegynnere.
Den enkleste heisen å bruke. Skiløper står rett og slett på det bevegelige gummibeltet.
Den har erstattet tautrekk i de fleste elevområder fordi den er mindre skremmende for barn.
Merinoull
Ull av høy kvalitet som brukes i underlag og sokker.
Den er antimikrobiell (stinker ikke), varm når den er våt og myk mot huden.
Den regulerer kroppstemperaturen bedre enn syntetisk, men er dyrere og skjørere.
Mellomlag
Klær som bæres mellom underlaget og ytre skall.
Fanger varm luft. Fleece, ullgensere eller lette dunjakker er vanlig.
Tykkelsen justeres ut fra værmelding og aktivitetsnivå.
Votter
Håndklær der fingrene er gruppert sammen.
Varmere enn hansker fordi fingrene deler varme og det er mindre overflate.
Avveiningen er null fingerferdighet; du kan ikke enkelt glidelås en jakke eller justere spenner.
Moguls
Snøhauger dannet av skiløpere som snur.
Også kalt 'humper'. Konkurrerende mogulski involverer å gå en rytmisk linje gjennom dem i hastighet, ofte inkludert to hopp.
Det krever fleksible knær og en støtdempende fjæringsteknikk.
Monoski
Et enkelt bredt brett hvor begge føttene er festet side ved side vendt fremover.
En retro 80-tallsdisiplin. For ikke å forveksle med snowboard (sidelengs holdning).
Den er utmerket i pulver, men utfordrende på is. Har fortsatt en kultfølge i Frankrike.
Nordisk kombinert
En vintersport som kombinerer skihopp og langrenn.
Idrettsutøvere må være dyktige i både eksplosiv kraft (hopping) og aerob utholdenhet (racing).
Hoppresultatene bestemmer vanligvis startrekkefølgen eller tidsunderskuddet for løpet.
nordiske ski
Ski med frie hælbindinger.
Inkluderer langrenns-, telemark- og hoppski.
De er forskjellige fra Alpine (fast hæl). De gir mulighet for en naturlig gangart.
Barnehageskråning
En slak skråning for å undervise nybegynnere.
Vanligvis isolert fra rask trafikk. Har milde gradienter og langsomme løft.
Målet er å gi et trygt, ikke-truende miljø den første dagen på snø.
I Europa er off-piste alt utenfor markeringsstengene; i USA refererer 'off-piste' ofte til uopparbeidet terreng innenfor feriestedets grense.
Heldress
Et enkelt plagg som kombinerer jakke og bukser.
Eliminerer midjegapet, noe som gjør det ugjennomtrengelig for snøinntrenging og trekk.
Moderne tekniske "onesies" er populære for frikjøring, selv om de bærer et retro 80-tallsstigma.
Yttertøy
Det ytre beskyttelseslaget (jakke/bukse).
Må være vanntett og pustende. Rangeringer (f.eks. 20k/20k) indikerer ytelse.
Kan være 'skall' (ingen isolasjon) eller 'isolert'.
P-Tex
Polyetylenmateriale brukt til skiunderlag.
Sintret P-Tex er porøs og holder voks; Ekstrudert P-Tex er slitesterk og billig.
Reparasjonslys er laget av P-Tex for å fylle huljern og kjerneskudd.
Pakket pulver
Snø som har blitt komprimert av stell eller trafikk, men som ikke er is.
Standard tilstandsrapport for en god dag på preparerte løyper.
Den er myk nok til å gripe lett, men fast nok for fart.
Polstret shorts
Beskyttende undertøy med skumpanser.
Brukes for å beskytte hofter og halebeinet (halebenet) mot støt på hard snø eller skinner.
Vanlig blant parkløpere og elever som faller ofte.
Parallell sving
En sving hvor begge skiene forblir parallelle med hverandre gjennom hele buen.
Målet med middels skiopplæring. Den erstatter kilen (snøplogeren).
Det innebærer vektoverføring til utvendig ski samtidig som innvendig ski matches i vinkel og retning.
Para-alpint
Ski for idrettsutøvere med funksjonshemminger.
Inkluderer synshemmede (med guide), stående (amputerte) og sittende (bruker sit-ski/mono-ski).
Det er en stor paralympisk idrett.
Parka
En isolert jakke med lang snitt.
Gir ekstra dekning over hoftene og varme.
Populær i freestyle-kulturen ('parkrotter') for den posete stilen og komforten på heiser.
Patrulje / Skipatrulje
Teamet ansvarlig for fjellsikkerhet, medisinsk redning og snøskredkontroll.
Patruljerer er fjellets EMT-er. De frakter skadde skiløpere i aker (sleder), markerer farer og kaster eksplosiver for å utløse snøskred før feriestedet åpner.
Putelinje
En nedstigning ned en rekke snødekte steinblokker eller stokker som ligner puter.
En svært fotogen freestyle terrengfunksjon. Skiløperen spretter fra den ene puten til den neste.
Det krever myk, dyp snø, siden det å savne en pute ofte betyr å lande på en stein.
Piste
Et merket og preparert skiløype innenfor et feriested.
Den europeiske betegnelsen for en "sti" eller "skråning". Bakkene er kategorisert etter farge (grønn/blå/rød/svart) for å angi vanskelighetsgrad.
Vedlikehold innebærer nattlig stell av snøkatter for å skape en jevn, forutsigbar overflate.
Pistebasher / Snowcat
Et beltekjøretøy som brukes til å stelle snø.
Disse kraftige maskinene bruker et frontblad til å flytte snø og en bakre rorkult til å male is og legge ned fersk cordfløyel.
De kan klatre i bratte stigninger ved å bruke en vinsjkabel forankret til fjelltoppen for å stelle svarte løyper.
Pizza (snøploger)
En nybegynnerteknikk der skiene vinkles sammen for å danne en V-form.
Også kalt en 'kile'. Det skaper friksjon for å kontrollere hastigheten. Instruktører bruker begrepet 'Pizza' (å stoppe) kontra 'pommes frites' (parallelle ski å gå) for barn.
Det er det første trinnet i å lære kantkontroll før du går videre til parallellski.
Stang
En pinne som brukes til balanse og timing.
Består av et grep, skaft, kurv og spiss. Selv om det ikke er strengt nødvendig for å svinge (barn lærer ofte uten dem), er de avgjørende for rytme i avansert skikjøring, pressing på flater og stabilisering av overkroppen.
Polplante
Berør stangspissen mot snøen for å utløse en sving.
Den fungerer som en metronom. Planten skjer på slutten av en sving, og signaliserer kroppen til uvekt og overgang til den nye kanten.
Den stabiliserer overkroppen mens underkroppen roterer under.
Pulver (Pow)
Frisk, løs, luftig snø som ikke er komprimert.
Den ultimate premien på ski. Det gir en vektløs, flytende følelse ofte beskrevet som surfing.
"Kald røyk" refererer til ekstremt lett, tørt pulver. Å gå på ski krever fart og en mer sentrert holdning.
Pudderski
Brede ski (110 mm+) designet for å flyte i dyp snø.
De utnytter massiv overflate og rocker (omvendt camber) for å høvle på toppen av snøen.
De gjør dyp snø tilgjengelig for middels som ellers ville slitt med å holde tuppene oppe på tynne ski.
Power stropp
Borrelåsremmen øverst på skistøvelmansjetten.
Den fungerer som en femte spenne, og fester benet mot pløsen på støvelen for bedre innflytelse.
Elastiske "Booster Straps" er en populær ettermarkedsoppgradering som gir en progressiv flex og bedre rebound enn statisk borrelås.
Trykkkontroll
Håndtere vektfordelingen langs skien og mellom skiene.
Dyktig trykkkontroll innebærer balanse forover/bakover (ikke lene seg tilbake) og progressiv pressing av utvendig ski under en sving for å bøye den til en bue.
Probe
En sammenleggbar metallstang som brukes til å fysisk lokalisere et nedgravd skredoffer.
En del av den 'hellige treenigheten' av sikkerhetsutstyr (Beacon, Shovel, Probe).
Etter at et beacon-signal har lokalisert det generelle området, stikkes sonden inn i snøen i et spiralmønster for å finne offerets kropp før gravingen begynner.
Quad (stolheis)
En stolheis som tar fire personer.
Standardarbeidshesten til moderne feriesteder. 'Avtakbare quads' (høyhastighets) bremser ned på stasjonen for enkel lasting, men beveger seg raskt på linjen.
"Fixed-grip quads" er tregere og kan slå i leggene ved lasting.
Race ski
Ski bygget etter FIS-spesifikasjoner for konkurranse.
De er stive, tunge og har aggressive kanter. Slalåmskiene er korte (165 cm) med en radius på 13 meter; Storslalåmski er lengre (188cm+) med en radius på 30m.
De krever presis teknikk og høy hastighet for å fungere skikkelig.
Radius
Den naturlige svingstørrelsen en ski vil lage når den tippes på kanten.
Bestemmes av sidecut (forskjell mellom spiss/midje/halebredder).
25m er langt (frikjøring/GS).
Skinne (binding)
Et sporsystem som lar bindingene gli og justeres uten å bore.
Finnes på leie- og demoski. Den gjør det mulig å tilpasse forskjellige støvelstørrelser umiddelbart.
Avanserte skiløpere foretrekker ofte "flatmonterte" bindinger (boret) for lavere stabelhøyde og bedre skiflex-følelse.
Omvendt camber
En skiprofil formet som en banan, bare rørende i midten.
Også kalt 'full rocker'. Rent for dypt pudder. Den svinger og smører uanstrengt.
Den har forferdelig kantgrep på hardpack fordi spissen og halen ikke berører snøen for å gripe inn i kanten.
Ridge
En lang, smal topp av et fjell.
Rygger brukes ofte som reiseruter for å få tilgang til terreng. De er vindutsatte, ofte strippet for snø på vindsiden og lastet med farlige gesimser på lesiden.
Rocker
Tidlig stigning i tuppen eller halen av skien.
Rocker løfter kontaktpunktene av snøen. Spissvippe hjelper til med flyting i pudder- og svinginitiering.
Tail rocker gjør at skien lettere slipper (smøres) ut av en sving. De fleste moderne ski er en hybrid av camber og rocker.
Tau slep
En enkel heis som består av et bevegelig tau som skiløpere griper for å bli trukket oppover.
Gammeldags og slitsomt. Det krever god gripestyrke. Vanligvis funnet på små lokale åser eller serviceterrengparker.
Det ødelegger hanskene raskt på grunn av friksjon.
Rotasjon
Snu kroppen eller skiene rundt en vertikal akse.
Overkroppsrotasjon (svinging av skuldrene) er generelt en dårlig vane i carving, da det forstyrrer balansen.
Benrotasjon (lårbensvending i hofteskålen) er imidlertid den primære mekanismen for å styre skiene.
Salopettes
En europeisk betegnelse på skibukser eller smekker med høy midje.
Avledet fra fransk. De har ofte innebygde seler/seler.
Den høye midjen hindrer snø i å komme inn ved beltelinjen og holder nyrene varme.
Sastrugi
Skarpe, frosne rygger på snøoverflaten dannet av vinderosjon.
Et mareritt å gå på ski. Overflaten er hard, humpete og uregelmessig, noe som får skiene til å skravle og bøye seg.
Det skaper en skurrende, raslende opplevelse som ligner på å gå på ski over frosne steinsprut.
Schussing
Ski rett nedover uten å svinge.
Brukes for å øke hastigheten for et flatt parti (kattebane). Skiløperen inntar vanligvis en tuck-posisjon for å minimere luftmotstand.
Kommer fra det tyske 'Schuss' (skudd).
Saksing
En feil der skituppene krysser eller divergerer betydelig.
Skjer vanligvis når skiløperens vekt er på feil ski (innerskien) eller når de mister balansen for og bak.
Det fører ofte til at spissene krysses og en påfølgende ansiktsplante.
Skraper
Et pleksiglassverktøy som brukes til å fjerne overflødig voks.
Etter å ha strøket voks inn i underlaget, må det skrapes av til underlaget fremstår bart.
Voksen skal være *i* porene, ikke *på* overflaten. En skarp skrape er avgjørende for denne oppgaven.
Sesongkort
En forhåndsbetalt billett som gir ubegrenset skikjøring hele vinteren.
Beregnet for lokalbefolkningen eller hyppige besøkende. Nullpunktet er vanligvis 5-7 dager på ski.
Mega-pass som Epic og Ikon har globalisert dette, og tilbyr tilgang til mange feriesteder på ett pass.
Send den
Slang for å forplikte seg fullt ut til et hopp, linje eller triks med selvtillit.
Popularisert av Larry Enticer ('Just gonna send it!'). Det innebærer å overvinne frykt og gå for det 100 %, uavhengig av konsekvensene.
Skaft (stang)
Den viktigste rørformede delen av en skistav.
Aluminiumsskaft er slitesterkt og bøyes før brudd. Karbonaksler er lette og har lav svingvekt, men knuser ved støt.
Komposittskaft tilbyr en blanding av begge egenskapene.
Skalljakke
Et vanntett og vindtett ytre lag uten innvendig isolasjon.
Den mest allsidige jakketypen. Den er avhengig av lagdelingssystemet (grunnlag + mellomlag) for å gi varme, mens skallet gir beskyttelse mot elementene.
Dette gjør at skiløperen kan regulere temperaturen ved å legge til eller fjerne lag under.
Korte svinger
En rekke raske, rytmiske svinger gjort i en smal korridor.
Viktig for hastighetskontroll i bratte bakker og i moguler. De krever en rask polplante-tråkkfrekvens og aggressive kantforandringer.
Overkroppen skal forbli stille og vende nedover mens bena svinger under.
Spade (skitupp)
Den bredeste, fremste delen av skien som buer oppover.
Geometrien til spaden bestemmer hvordan skien kommer inn i en sving og takler myk snø. En bred, myk spade flyter godt i pudder.
I carvingski griper spadens sidesnitt inn snøen først for å trekke skiløperen inn i svingen.
Sideglidning
Skyv sidelengs ned en skråning med ski vinkelrett på falllinjen.
En kontrollert skrens som brukes til å navigere i terreng som er for bratt eller smalt til å svinge i, eller for å skrubbe fart.
Skiløperen flater kanten akkurat nok til å skli, men beholder nok vinkel til å forhindre at han fanger utforkanten.
Side-stepping
Gå i oppoverbakke sidelengs ved å løfte oppoverskien og ta med utforskien i møte.
Brukes til å klatre på korte distanser der det ville være lite effektivt å ta på seg skinn. Skiene holdes vinkelrett på falllinjen, og kantene er stemplet inn i snøen for grep.
Sidecut
Timeglassformen til en ski, smalere i midjen enn på spissen og halen.
Sidecut er mekanikken bak carving. Når en ski tippes på kanten, lar sidecut-geometrien den bøye seg inn i en bue (omvendt camber), og skaper en buet bane gjennom snøen uten å skli.
Målt i radius (meter).
Six-pack (stolheis)
En høyhastighets avtakbar stolheis som tar seks personer per stol.
Designet for å flytte store mengder skiløpere raskt oppover.
De har ofte oppvarmede seter og karakteristiske fargede bobler (oransje/blå) for å beskytte ryttere mot vind og snø.
Skating
En fremdriftsteknikk på flatt underlag som ligner skøyter.
Skiløperen skyver av innsiden av den ene skien i V-form for å gli på den andre.
Viktig for å bevege seg gjennom flate seksjoner, kattespor eller nærme heislinjer uten å bruke staver.
Skibag
En polstret bag for transport av ski og staver.
Avgjørende for flyreiser for å beskytte bindinger og kanter. 'Dobbeltvesker' (med hjul) er populært for å bære to par eller ekstra klær.
Flyselskaper regner vanligvis en skibag og støvelbag som én bagasje.
Skibums
En person som dedikerer livet sitt til å stå på ski så mye som mulig, og ofte jobber med småjobber for å finansiere livsstilen.
Et kulturelt ikon. De prioriterer "tid på snø" fremfor karriereutvikling eller rikdom.
Ofte funnet å jobbe nattskift i restauranter eller som lifties for å holde dagene fri for ridning.
Skicross
Et løp der fire skiløpere går ned en bane samtidig, med hopp, banker og ruller.
En olympisk disiplin. Det er kaotisk og spennende, med hyppige pasninger og kontakt mellom syklistene. Den første personen over linjen vinner.
Det belønner allsidig skievne og nerve.
Skihopping
En nordisk sport hvor skiløpere går ned en rampe for å hoppe så langt som mulig.
Bedømt på avstand og stil. Skiløpere bruker veldig lange, brede ski og antar en V-form i luften for aerodynamisk løft.
Det er ikke en amatøraktivitet.
Ski fjellklatring (Skimo)
Klatring av fjell på ski og nedover dem.
Også en konkurransesport (Skimo racing) som involverer tidsbestemte opp- og nedstigninger.
Det krever lett utstyr, høy kondisjon og tekniske klatreferdigheter (stegjern/isøkser) for de vanskeligste toppene.
Skiorientering
En utholdenhetssport som kombinerer navigasjon og langrenn.
Konkurrenter bruker kart og kompass for å navigere i et nettverk av stier.
Rutevalg er kritisk; en lengre flat rute kan være raskere enn en kortere bratt.
Skiskole
Avdelingen til et feriested som tilbyr instruksjon.
Ansette sertifiserte instruktører (f.eks. PSIA, BASI, CSIA). Leksjonene spenner fra "Magic Carpet" for småbarn til avanserte off-piste klinikker.
Viktig for nybegynnere for å lære trygt og unngå dårlige vaner.
Skisokker
Spesialiserte sokker designet for skistøvler.
Tynn, sømløs og laget av merinoull eller syntetisk blanding. De er konturert (venstre/høyre spesifikke) for å forhindre bunting.
Tykke sokker unngås generelt da de begrenser blodstrømmen og reduserer kontrollen.
Skrens
En sving der skiene glir sidelengs over snøen i stedet for å skjære en ren linje.
Mens avanserte skiløpere har som mål å carve, er skrens en nødvendig ferdighet for fartskontroll og bratt terreng.
En "stivot" er en bevisst skrens for å svinge skiene før de går i inngrep med kanten.
Skinn (klatreskinn)
Strimler av stoff med retningsbunke som brukes til å gå på ski i oppoverbakke.
Festes til basen med lim og tip/hale klips. Hårene lar skien gli fremover, men grep forhindrer bakoverglidning.
Fjernet på toppen for nedstigningen.
Slalåm
En teknisk alpin racingdisiplin med tettsittende porter.
Krever raske reflekser og aggressiv stangblokkering (kryssblokkering). Skiene er korte (155-165 cm) med en liten radius (13m).
Racers slår ned de fjærbelastede portene med leggen og stangbeskytterne.
Slopestyle
En freestyle-disiplin som involverer en bane med rails, hopp og andre funksjoner.
Konkurrenter utfører en løpetur og kombinerer triks på flere funksjoner. Bedømt på variasjon, vanskelighetsgrad, amplitude og utførelse.
Det har blitt en overskrift Winter X Games og olympisk begivenhet.
Slaps
Våt, tung snø funnet i varme vårtemperaturer.
Dannes når snøen smelter betydelig. Den er treg og tung ("potetmos"), og krever mer innsats for å snu.
Imidlertid er myk slaps tilgivende og morsomt for å lære nye triks.
Snøkanon
En maskin som produserer kunstsnø ved å sprøyte vann og trykkluft inn i den kalde luften.
Viktig for moderne feriesteder for å sikre en base tidlig i sesongen eller i tørre perioder.
"Snøen" er faktisk bittesmå ispellets, som er tettere og mer holdbare enn naturlige flak.
Snøproduksjon
Produksjon av kunstsnø.
Krever temperaturer under -2°C (våt pæretemperatur betyr mest). Det skaper et slitesterkt underlag.
Kunstsnø er ofte isigere og raskere enn naturlig snø.
Snowblades
Korte ski (under 1m) med ikke-utløsende bindinger.
Også kjent som skibrett. Populært på slutten av 90-tallet. Veldig lett å svinge, men ustabil i hastighet.
Farlig på grunn av manglende frigjøringsbindinger (benbrudd).
Snowboard
Et enkelt brett hvor begge føttene er sikret sideveis.
Motstykket til ski. Rytterne står sidelengs. Det revolusjonerte vintersportkultur og snøparkdesign.
Krever annen muskelbruk og kantmekanikk sammenlignet med ski.
Snøsekk
Opphopning av snølag på bakken over vinteren.
Snøpakken er ikke ensartet; den består av lag fra forskjellige stormer.
Skredfare oppstår når svake lag (som dybdehoar eller overflatehoar) finnes inne i snøpakken, som støtter en tung plate over.
Snøplog / Kile
En bremseteknikk der skituppene er sammen og halene er fra hverandre.
Den grunnleggende holdningen for nybegynnere for å kontrollere hastigheten. V-formen skaper motstand.
Den er stabil, men slitsom for beina. Avanserte skiløpere går bort fra det til parallellkjøring.
Mykt skall
Et pustende, vannavstøtende kleslag laget av stretchstoff.
Myke skall bygger bro mellom fleece og harde skall. De er svært pustende og gir god mobilitet, noe som gjør dem ideelle for aktiviteter med høy ytelse som skiturer eller vårski.
De er ikke helt vanntette i kraftig regn, men slipper snø godt.
Hurtigkjøring
En disiplin hvor målet er å oppnå høyest mulig hastighet i rett linje.
Formel 1 på ski. Konkurrenter bruker aerodynamiske gummidresser, kappehjelmer og bruker 240 cm lange ski.
Hastighetene overstiger 250 km/t (155 mph). Banene er bratte, preparerte spor kjent som 'KL' (Kilomètre Lancé).
Holdning
Plasseringen av skiløperens kropp på skiene.
En god holdning er atletisk: knærne bøyd, vekten sentrert over fotbuen, hendene fremover.
En 'bred holdning' (fots hoftebreddes avstand) er moderne standard for stabilitet; en "smal stance" er old-school (pre-carving ski).
bratter
Terreng med en gradient som vanligvis overstiger 35 eller 40 grader.
Å gå i bratter krever å håndtere tyngdekraften. Teknikker inkluderer hoppsvinger og slough management.
Å falle på bratter er farlig, da selvarrestering er vanskelig. "Ekstrem" ski starter rundt 45+ grader.
Steeze
Et sammendrag av "stil" og "letthet".
Freestyle slang. Å gå på ski med steeze betyr å utføre vanskelige triks eller linjer som får dem til å se uanstrengte og jevne ut.
Det er det motsatte av å se stiv eller panisk ut.
Stem christie
En mellomsving hvor skiløperen stenger (åpner) oppoverbakkeskien inn i en kile for å starte, for så å skyve den parallelt til mål.
En overgangsøvelse som brukes til å lære parallellski. Det gir stabiliteten til kilen for starten av svingen, men lærer følelsen av parallell skrens på slutten.
Stengelvending
Starte en sving ved å skyve halen på oppoverbakkeskien ut.
Ligner på Stem Christie. 'Stemming' skaper en vinkel å skyve mot, noe som gjør det lettere å styre skiene inn i falllinjen før du bringer dem parallelt.
Step-in binding
Standard alpinbinding hvor støvelen klikker inn ved å trykke ned.
Praktisk og trygg. Brukeren plasserer tåen i koppen og tramper hælen ned for å aktivere retensjonsmekanismen.
Frigjøring innebærer å skyve hælspaken ned.
Stivhet
Motstanden til en ski mot bøying.
En stiv ski er stabil i fart og på is, men krever en tung, dyktig skiløper for å bøye den inn i en sving.
En myk ski er tilgivende og lett å svinge i lave hastigheter, men skravler i høye hastigheter.
Steinsliping
Maskininnstilling som flater ut basen og legger til struktur.
Steinen skaper en mikroskopisk tekstur (struktur) på P-Tex-basen. Denne teksturen bryter suget av vannfilm, og forhindrer at skien fester seg til snøen.
Mønstrene varierer for kald (fin) vs. varm (grov) snø.
Kork
Europeisk betegnelse for skibremsen.
Metallarmene som utplasseres for å hindre at skien sklir vekk. 'Stoppbredde' er en kritisk spesifikasjon når du kjøper bindinger; den må være litt bredere enn skimidjen.
Struktur
Mønsteret av riller slipt inn i skibasen.
Tenk på det som slitebanen på et dekk, men for vannfortrengning. En lineær struktur er rask; en kryssluke er allsidig.
Uten struktur føles en ski sugd til snøen (som to ruter med vått glass).
Solbriller
Briller som brukes under lyse forhold, ofte for reiser i oppoverbakker eller afterski.
Mens briller er standard for nedstigning, er solbriller ('sunnies') foretrukket for skiturer (mindre tåkete/svette) og vårski.
De må være UV-klassifisert da snø reflekterer opptil 80 % av UV-strålene.
Super-G
Super storslalåm. En fartshendelse som kombinerer hastigheten i nedoverbakke med vendingen av storslalåm.
En 'fartsdisiplin'. Det er ingen treningskjøring på banen før løpet, kun inspeksjon. Den tester skiløperens evne til å improvisere en linje i 100 km/t+.
Overflate hoar
Fjæraktige iskrystaller som dannes på snøoverflaten på kalde, klare netter.
Vakker å se på (gnistrende), men farlig hvis begravd av ny snø.
Det danner et vedvarende svakt lag (som kulelagre) som utløser skred.
Switch (ski baklengs)
Ski baklengs.
Viktig for freestyle-ski (landingstriks). Krever å se over skulderen og bruke twin-tip ski.
'Fakie' er et eldre begrep for det samme.
T-stang
En overflateløft formet som en omvendt T som trekker to skiløpere oppover.
Baren går under baken og trekker skiløperne som blir stående. Beryktet for å være vanskelig for snowboardkjørere og for å falle hvis sporene er isete. Vanlig på isbreer.
Hale
Bakenden av skien.
Haleform betyr noe. En flat/stiv hale holder svingen til slutten (racing). En avrundet/vippet hale slipper lett (frikjøring). En tvillinghale tillater bytteski.
Teknisk binding (pinnebinding)
En lett turbinding som bruker pinner for å holde støvlettåen.
Oppfunnet av Dynafit. Krever støvler med metallinnlegg. Støvelen svinger på to pinner for friksjonsfri gange.
Standard for langrenn på grunn av lav vekt.
Telemark ski
Ski montert med bindinger som lar hælen være fri.
Utstyret gir mulighet for telemarkssving. Moderne telemarkski er i hovedsak alpinski montert med NTN (New Telemark Norm) eller 75mm bindinger.
Telemark sving
En sving der utvendig ski er slept bak og skiløperen kaster seg ut, bøyer det bakre kneet.
Grasiøs og rytmisk distinkt. Skiløperen veier begge skiene (ofte 50/50). Det er fysisk krevende for quadriceps.
Terrengpark
Et utpekt område med hopp, rails, bokser og halfpipes.
Merket med oransje ovale skilt. Funksjonene er vurdert S, M, L, XL.
Etiketten er streng: kall slipp ('slipp!'), ikke stopp ved landinger, og ryd veien raskt.
Termisk undertøy
Langt undertøy som bæres som underlag.
Også kalt 'lange johns'. Viktig for varme. Merino eller syntetisk er best.
Old school "vaffel" bomullstermikk er forferdelig for skigåing fordi de blir våte og kalde.
Billettvindu
Boden hvor heiskort selges.
Ofte flaskehalsen om morgenen. Å kjøpe online på forhånd er nå standard for å unngå 'vindusprisen' (som er høyere) og køen.
Tupp
Forreste punkt på skien.
Spissen kobler inn snøen for å starte en sving. Klappingspisser i høy hastighet (skravling) er vanlig i rockerski.
Tipsbeskyttere (plast/metall) forhindrer delaminering fra å banke skiene sammen.
Tåstykke
Den fremre delen av bindingen.
Håndterer den laterale (sideveis) frigjøringen i et vridende fall. Den må tilpasses støvelsålens høyde og bredde (AFD-justering).
Tomahawk
Et voldsomt brak der skiløperen suser nedover bakken ende-over-ende.
Navnet fordi bevegelsen ligner en kastet tomahawk-øks. Det skjer vanligvis i dypt pudder i fart når en spiss graver seg inn. Det er desorienterende og resulterer ofte i et hagesalg.
Torsjon
Vridningskraften påført en ski.
Når en skiløper tipper en ski på kanten, presser snøen seg tilbake og prøver å vri skien flat. Skien må motstå dette for å holde svingen.
Vridningsstivhet
En skis motstand mot vridning.
Kritisk for isytelse. En ski kan være langsgående myk (bøyer seg lett) men vridningsstiv (holder en kant). Karbonfiberinnpakning (torsjonsboks) brukes ofte for å øke dette.
Turski
Lette ski for oppover- og nedoverbakker.
Konstruksjon fokuserer på å spare vekt (karbon, paulownia-tre). De er vanligvis sammenkoblet med skinn og tekniske bindinger.
Avveiningen er ofte mindre fuktighet/stabilitet på hard snø sammenlignet med resortski.
Trikk
En stor taubane som frakter mange skiløpere stående.
Trikker er ikoniske heiser (f.eks. Snowbird, Jackson Hole, Squaw Valley). De består av to motbalanserte hytter på sporkabler trukket av et trekktau.
De dekker massiv vertikal stigning raskt, men har ofte lange ventetider mellom turene på grunn av lastekapasitet.
Travers
Gå på ski over en skråning horisontalt i stedet for ned falllinjen.
Brukes til å opprettholde høyden mens du beveger deg til et annet område eller for å krysse et bratt parti trygt.
Skiløperen må vekte utforskien og holde oppoverkanten tilkoblet for å hindre at den sklir sidelengs.
Tre godt
Et tomrom eller område med løs snø rundt stammen på et tre under de nedre grenene.
En dødelig fare. Greinene hindrer snø i å pakke seg tett i nærheten av stammen. Hvis en skiløper faller med hodet først i en trebrønn, kan de bli fanget omvendt, noe som fører til Snow Immersion Suffocation (SIS).
Jo mer de strever, jo dypere synker de. Gå alltid på ski med en kompis i trærne.
Tuck
En aerodynamisk hukeposisjon som brukes for å oppnå maksimal hastighet.
Skiløperen setter seg lavt på huk, hendene foran ansiktet, albuene inne i knærne og ryggen flat.
Brukes i utforløp og på flate kattebaner for å minimere vindmotstanden (drag).
Tvillingspiss
En ski med oppovervendt hale samt oppovervendt tupp.
Revolusjonerte skisporten på slutten av 90-tallet. Den gjør det mulig å ta av og lande hopp bakover (bryter).
Det er standardformen for freestyle og parkski. Merk at den effektive kanten er kortere enn på en flat-tail ski med samme lengde.
Uvekting
Reduserer trykket på skiene for å lette en svingstart.
Kan være "oppvekkende" (forlenge kroppen raskt for å løfte masse) eller "nedvekkende" (trekke bena raskt tilbake).
Den bryter friksjonen med snøen et øyeblikk, slik at skiene enkelt kan svinges.
Separasjon av overkroppen
Hold overkroppen vendt nedover falllinjen mens beina og skiene snur seg frem og tilbake under.
Kjennetegnet på avansert ski. Det skaper "forventning" (spenning) i kjernemuskulaturen, noe som gir raskere kantforandringer og bedre balanse i ujevnheter.
Hvis overkroppen svinger med skiene, kalles det 'rotasjon' (en feil).
Ventiler / glidelåser
Åpninger i yttertøy for å la varmen slippe ut.
Avgjørende for temperaturregulering. 'Pit zips' (underarm) for jakker og lårventiler for bukser.
De er vanligvis nettingforet for å hindre snøinntrenging samtidig som de tillater luftstrøm under fotturer eller varme vårdager.
Visir
En innebygd linse festet til en hjelm, eller kanten av en hjelm.
Visirhjelmer integrerer vernebrillene i hjelmskallet. De er populære for folk som bruker reseptbelagte briller (OTG).
Imidlertid kan de noen ganger ha problemer med vindtetting sammenlignet med separate briller.
Midjevidde
Bredden på skien på det smaleste punktet (under støvelen).
Den primære beregningen for skikategorisering. Smal (100 mm) er for pudder/frikjøring.
Bredere midjer flyter bedre, men er tregere fra kant til kant.
Gåmodus
En bryter på skistøvler som låser opp mansjetten for mobilitet.
Viktig for skiturer og komfortabel afterski. Den kobler ut forbindelsen mellom øvre og nedre skall, slik at ankelen kan artikulere naturlig.
I "skimodus" låser den ryggraden for stiv kraftoverføring.
Vanntetting
Stoffets motstand mot vanninntrengning.
Målt i millimeter (f.eks. 20 000 mm). Dette betyr at en 20 meter høy vannsøyle kan sitte på stoffet før det lekker.
Oppnås via membraner (Gore-Tex) eller DWR (Durable Water Repellent) kjemiske belegg.
Voks
Hydrofob forbindelse påført basen.
Den smører skien ved å håndtere vannfilm. 'Hot wax' (strøket inn) betinger basen dypt. "Rub-on wax" er en midlertidig løsning.
Fluorokarbonvoks fases ut på grunn av miljøgiftighet (for alltid kjemikalier).
Vektoverføring
Skifte kroppsmasse fra den ene skien til den andre.
Turning er avhengig av å overføre vekt til "utenfor"-skien (utforskien).
Hvis vekten forblir på innsiden av skien, vil skiløperen sannsynligvis falle eller krysse tuppene.
Whiteout
Værforhold med null sikt der himmel og snø smelter sammen.
Forårsaket av tung snø, tåke og flatt lys. Det forårsaker vertigo fordi øyet mister alle referansepunkter og horisontlinjer.
Skiløpere må gå på ski etter "føle" eller følge tregrenser/løypemerker nøye.
Vindblåst
Snø som har blitt pakket eller erodert av sterk vind.
Skaper ofte en 'vindskorpe' eller 'vindbrett' som er fast og hullydende.
Selv om det er vanskelig å gå på ski, kan vindblåste bakker (vindlast) også inneholde dype snølommer, men er ypperlige steder for snøskred.
Vind-leppe
En bølgelignende snødrift dannet av vind.
Vindlepper er morsomme, naturlige funksjoner som skiløpere bruker som hopp eller banker for å kutte svinger mot (som en surfer på en bølge).
De finnes vanligvis på rygger eller på toppen av kløfter.
Vindjakke
En lett, uisolert jakke designet for å blokkere vind.
Nyttig for vårski eller high-output touring der et tungt skall er for varmt.
Den forhindrer konvektiv kjøling (vindkjøling), men gir liten beskyttelse mot varme eller kraftig regn.
Hagesalg
En spektakulær krasj der skiløperen mister ski, staver, og noen ganger briller eller hjelm, og sprer utstyr utover bakken.
Slang avledet fra den visuelle likheten med et gårdssalg i nabolaget der gjenstander er spredt utover plenen.
Å hente utstyret (spesielt opp en bratt pudderbakke) er "walk of shame".
